Uføretrygd: Vilkår, beløp og søknadsprosess
Uføretrygd er en varig ytelse for deg som har varig nedsatt inntektsevne. Denne guiden forklarer alt du trenger å vite.
Hva er forskjellen mellom AAP og uføretrygd?
| Kriterium | AAP | Uføretrygd |
|---|---|---|
| Varighet | Midlertidig (maks 4 år) | Varig (livsvarig) |
| Formål | Komme tilbake i arbeid | Kompensere varig tap av inntekt |
| Behandling | Må være under aktiv behandling | Behandling avsluttet |
| Aktivitetsplikt | Ja, må delta i tiltak | Nei |
| Beløp | 66% av inntekt | 66% av inntekt |
Hvem har rett til uføretrygd?
Du kan ha rett til uføretrygd hvis du oppfyller alle disse vilkårene:
1. Varig nedsatt inntektsevne
Din inntektsevne må være nedsatt med minst 50% på grunn av:
- Sykdom
- Skade
- Lyte (medfødt eller ervervet)
"Varig" betyr:
- Tilstanden er permanent
- Eller vil vare minst 10-15 år fremover
📋 Eksempel: Kronisk smerte, varig ryggskade, alvorlig psykisk lidelse, amputasjon.
2. Alt er forsøkt
Du må ha forsøkt alt for å komme tilbake i arbeid:
- ✅ Behandling (medisinsk, fysioterapi, etc.)
- ✅ Arbeidsrettede tiltak (AAP, arbeid med bistand, etc.)
- ✅ Tilrettelegging på arbeidsplassen
NAV skal vurdere om det finnes noen jobb du kan utføre, ikke bare din tidligere jobb.
⚠️ Viktig: Du kan bli avslått selv om du ikke kan jobbe i din gamle stilling, hvis NAV mener du kan jobbe i en annen type jobb.
3. Medlemskap i folketrygden
- Hovedregel: Minimum 3 år medlemskap de siste 5 årene
- Unge (født etter 1977): Må ha vært medlem fra fylte 16 år til uføretidspunktet
4. Inntektskrav
Du må ha hatt minimum 1G (ca. 118,000 kr) i gjennomsnittlig årlig inntekt i perioden fra fylte 21 år til uføretidspunktet.
Unntak: Unge uføre (før 26 år) har lempeligere inntektskrav.
Hvor mye får du i uføretrygd?
Uføregrad
Uføretrygd gis basert på hvor mye inntektsevnen din er nedsatt:
- 100% ufør → Full uføretrygd
- 75% ufør → 75% uføretrygd
- 50% ufør → 50% uføretrygd (minimum)
Du kan ikke få uføretrygd hvis inntektsevnen er nedsatt med mindre enn 50%.
Beregning
Uføretrygd beregnes fra din tidligere inntekt (justert for fremtidig lønnsvekst):
Formel:
Uføretrygd = 66% av tidligere inntekt × uføregrad
Maksimum: 6G (ca. 708,000 kr i 2025)
Eksempel 1: 100% ufør
- Din inntekt før uførhet: 400,000 kr/år
- Uføregrad: 100%
- Beregning: 66% × 400,000 kr = 264,000 kr/år
- Per måned: 22,000 kr (før skatt)
Eksempel 2: 50% ufør
- Din inntekt før uførhet: 500,000 kr/år
- Uføregrad: 50%
- Beregning: 66% × 500,000 kr × 50% = 165,000 kr/år
- Per måned: 13,750 kr (før skatt)
Hvordan søke om uføretrygd?
1. Har du AAP?
De fleste som får uføretrygd kommer fra AAP. NAV vil automatisk vurdere om du skal over på uføretrygd når:
- AAP-perioden nærmer seg slutten (4 år)
- Det er klart at du ikke kommer tilbake i arbeid
2. Søknad
- Gå til nav.no/uforetrygd
- Fyll ut søknadsskjema
- Last opp dokumentasjon:
- ✅ Legeerklæringer (helst fra spesialist)
- ✅ Dokumentasjon på forsøk på tiltak
- ✅ Inntektsopplysninger
3. Vurdering
NAV vurderer:
- Medisinsk tilstand (er det varig?)
- Restarbeidsevne (kan du jobbe i noen jobb?)
- Forsøkt behandling og tiltak
- Mulighet for tilrettelegging
4. Vedtak
- Behandlingstid: 3-9 måneder (varierer sterkt)
- Du får skriftlig vedtak
- Hvis avslag: Du kan klage innen 6 uker
Aktivitetsplikt: Må du jobbe?
Nei. Uføretrygd har ingen aktivitetsplikt.
Du kan jobbe frivillig hvis du vil og kan, men du trenger ikke.
Kan du jobbe ved siden av uføretrygd?
Ja! Du kan jobbe så mye du klarer.
Regler:
- Hvis du tjener under 0.4G (ca. 47,000 kr/år): Ingen reduksjon
- Hvis du tjener over 0.4G: Uføretrygden reduseres krone-for-krone
Eksempel:
- Du har 100% uføretrygd (264,000 kr/år)
- Du begynner å jobbe deltid og tjener 100,000 kr/år
- Inntekt over grensen: 100,000 - 47,200 = 52,800 kr
- Uføretrygd reduseres til: 264,000 - 52,800 = 211,200 kr
- Total inntekt: 100,000 + 211,200 = 311,200 kr (mer enn bare uføretrygd!)
💡 Konklusjon: Det lønner seg alltid å jobbe ved siden av uføretrygd.
Gradert uføretrygd
Du kan få gradert uføretrygd hvis du kan jobbe noe, men ikke fullt.
Vanlige graderinger:
- 50% uføretrygd + 50% jobb
- 75% uføretrygd + 25% jobb
- 60% uføretrygd + 40% jobb
📋 Merk: Graderingen baseres på hvor mye du faktisk kan jobbe, ikke stillingsprosent.
Når starter uføretrygden?
Uføretrygd starter fra den måneden:
- Alle vilkår er oppfylt, OG
- NAV har mottatt søknaden
Bakover i tid: Uføretrygd kan gis inntil 12 måneder før søknadsdato hvis:
- Vilkårene var oppfylt allerede da
- Du har gyldig grunn til å søke sent (sykdom, etc.)
Hva skjer hvis du blir friskere?
NAV kan revurdere uføregraden hvis:
- Din helse bedrer seg
- Du begynner å jobbe mer
- Nye behandlingsmetoder blir tilgjengelige
Hvis uføregraden reduseres:
- Du får lavere uføretrygd
- Du kan klage på vedtaket
Hvis du blir helt frisk:
- Uføretrygden stanses
- Du må søke på nytt hvis du blir syk igjen
Uføretrygd vs. alderspensjon
Når blir uføretrygd til alderspensjon?
Fra måneden du fyller 67 år, går uføretrygden automatisk over til alderspensjon.
Hva skjer da?
- Du får fortsatt omtrent samme beløp
- Reglene for arbeidsinntekt endres (mer lønnsomt å jobbe)
Vanlige grunner til avslag
❌ "Ikke varig nedsatt inntektsevne" → NAV mener du fortsatt kan bli bedre
❌ "Du kan jobbe i en annen type jobb" → Selv om du ikke kan din gamle jobb, mener NAV du kan jobbe i en enklere jobb
❌ "Ikke alle tiltak er forsøkt" → NAV mener du må prøve flere arbeidsrettede tiltak
❌ "For kort medlemskap" → Du oppfyller ikke 3-årskravet
Hva gjør du ved avslag?
- Les vedtaket nøye
- Innhent ny dokumentasjon (spesialisterklæringer)
- Klag innen 6 uker (Bruk LexiNAVs Klagebygger)
- Søk juridisk hjelp (gratis rettshjelp hvis lav inntekt)
Lovhenvisninger
- Folketrygdloven kapittel 12: Uføretrygd
- Folketrygdloven § 12-4: Vilkår for rett til uføretrygd
- Folketrygdloven § 12-13: Beregning av uføretrygd
- Folketrygdloven § 12-18: Inntekt ved siden av uføretrygd
Sist oppdatert: 1. oktober 2025 Juridisk ansvarlig: LexiNAV Juridisk Team